Litt historikk
I november 1996, i forsøk på å få i gang den stagnerte fredsprosessen mellom EZLN og den mexicanske regjering utarbeidet COCOPA (et regjeringsutnevnt organ bestående av medlemmer fra de ulike partiene representert i den mexicanske kongressen) et lovendringsforslag angående urfolksrettigheter som tok opp de viktigste elementene fra fredsavtalen som ble undertegnet i landsbyen San Andres mellom regjeringen og EZLN. Initiativet ble akseptert av EZLN men ble avvist av daværende president Ernesto Zedillo Ponce de Leon. Lovendringsforslaget ble ikke sendt til kongressen for avstemming. Siden denne datoen, har godkjennelse av COCOPA forslaget vært en av betingelsene til EZLN til å gjenoppta fredsforhandlingene.
Den 5 desember, år 2000, noen dager etter at den nye presidenten Vicente Fox tok posisjon, sendte han COCOPA lovforslaget til kongressen for avstemning. Den 28. mars sendte EZLN en delegasjon av kommandanter til den nasjonale kongressen for å forsvare initiativet. Den 25. april 2001 godkjente imidlertid Senatet enstemmig en grunnlovsendring som var betydelig forskjellig fra den opprinnelige lovforslaget. Den 28. april gjorde senatet det samme, men uten støtte fra PRD. Loven ble deretter sendt til de statlige kongressene der den ble godkjent i 17 av de 31 kongressene. 9 kongresser stemte mot loven, og det er betydningsfullt at disse statene var stater med betydelig indiansk befolkning.
Hvem forsvarte urfolksloven?
Det nasjonale handlingspartiet (PAN) forsvarte loven, og argumenterte at kongressen hadde gjort sitt beste for å inkludere detaljer som COCOPA ikke hadde behandlet, og at ved denne loven unngikk en mulighetene for nasjonal fragmentering slik at landet ikke ble "balkanisert". PRI (Det institusjonelle revolusjonspartiet) forsvarte loven i lignende termer og hevdet at saken nå ble lukket. Sammenslutningen for biskoper i Mexico erklærte at loven er bedre enn ingen lov, og at dette er et viktig skritt mot fred og rettferdighet for urbefolkningen. De innrømmet imidlertid at loven kunne skape politiske spenninger og at ved godkjennelse av loven ble fredsprosessen i Chiapas risikert.
Regjeringens posisjon
President Vicente Fox erklærte at han anerkjente og respekterte arbeidet som senatet hadde gjort i forhold til urfolksloven, men pratet senere om visse begrensninger. Allikevel erklærte han temaet som lukket og har flere ganger hevdet internasjonalt at "I Chiapas finnes ingen konflikt, vi er i hellig fred". Under møter i El Salvador hevdet han også at Plan Puebla Panama (økonomisk megaprosjekt for regionen sør for Puebla til Panama) er verdt tusen ganger mer enn zapatismen eller et hvert indianersamfunn i Chiapas. COCOPA forsamlingen reagert på disse uttalelsene og hevdet offentlig at konflikten i Chiapas ennå eksisterer og behøver gode og rettferdige løsninger.
Fredskommisjonæren Luis H. Alvarez kommenterte at reformen må profundisere flere viktige temaer . Den 11 mai annonserte han at regjerningen forberedes reglementariske lover innen malteriet og at regjerningen vil videre sette fokus på bakenforliggende grunner til konflikten i Chiapas.
Rodolfo Elizondo, koordinator for "Allianca Ciudana" og rådgiver i temaet Chiapas forsvarte regjerningens posisjon og hevdet at "det at loven ikke tilfredstiller de forventningene til EZLN og CNI er ikke regjeringens problem. Forslaget er et viktig skritt mot rettferdighet for urfolksloven".
Loven ble avvist av urfolksorganisasjoner og sivile organiasjoner over hele Mexico
Den 27. april sendte CNI (Den nasjonale urfolkskongressen) ut et communique som hevdet hat grunnlovsreformen som ble godkjent av kongressen ikke fanger opp de elementære punktene i COCOPA forslaget som er: Retten til selvstyre og autonomi, anerkjennelse av de indianske samfunnene som enheter av offentlig rett, rettigheter til land og territorium og til bruk og utnytting av naturressurser, valg av autoriteter og rettigheter til å lage regionale sammenslutninger.
Den 29. april, bekreftet EZLN at de "offisielt ikke anerkjenner den nye urfolksreformen i det den ikke reflekterer den avtalen som ble underskrevet mellom de og regjeringen under San Andres forhandlingene". Som konsekvens av dette brøt EZLN kontakten de hadde begynt med den føderale regjeringen.
ANIPA (Asamblea Nacional Indigena Plurietnica por la Autonomia) kritiserte loven for ikke å reflektere avtalen som ble gjort under San Andres Avtalen "det er en simulering, en døråpner for krig" hevdet de.
Chiapas guvernør Pablo Salazar og Oaxaca's guvernør Jose Murat kritiserte åpent den nye urfolkskloven. Salazar bekreftet at reformen ikke reflekterte høyden på de behovene og kravene fra den mexicanske urbefolkningen og det sivile samfunn i Mexico. Han hevdet videre at i den nasjonale kongressen var de politiske og ideologiske argumentene viktigere enn den objektive evalueringen av lovendringsforslaget".
Den 11. juli underskrev Salazar og Murat et comunique (Llamada del sur) der de oppfordret de lokale kongressene i å avvise lovendringsforslaget.
De lokale kongressene
Reformen ble til slutt godtatt med stemmer fra 17 stater for loven og 9 stater mot. Innen de ni statene som stemte mot loven var de statene som har høyest konsentrasjon av urbefolkning som Chiapas, Oaxaca , Guerrero og Hidalgo.
I forhold til dette uttalte Pablo Salazar at "vi har her en konflikt mellom det representative og det deltakende demokratiet (...) De som lovreformforslaget omhandler er hovedsakelig de som har stemt i mot lovendringsforslaget".
De første reaksjonene
Den 25. juli organiserte CNI og en rekke andre sivile organisasjoner en demonstrasjon foran senatet der de viste sin motvilje mot loven. Den 30. juli blokkerte tusenvis av indianere inngangsveiene til Chiapas for å protestere mot urfolksloven og Plan Puebla Panama . De krevde også løsgivelse av politiske fanger, kansellering av arrestordre mot sosiale forkjempere, straff og avvæpning av paramilitære grupper og hærens tilbaketrekning fra Chiapas.
Andre begynte å lete etter legale måter å hindre loven fot å ta effekt. Kommunen Molcaxac i Puebla var den første til å presentere en "Controversia Constitucional" (type protest) til høyesterett. De lokale autoritetene protesterte mot at loven brøt rettigheter kommunene allerede hadde oppnådd, og for ikke å ha blitt konsultert med urbefolkningen, samt ikke respektere 169 -Konvensjonen i "The International Labour Organization" som Mexico (og Norge) ratifiserte for flere år siden. I august presentert flere andre kommuner i Veracruz, Geurrero og Chiapas protester til høyesterett.
PRD (Partido Revolucionario Democratico) presenterte også en "controversia constitucional" mot den nasjonale kongressen og åtte lokale rettsinstanser for " å ikke ha tatt til etterfølge de disposisjoner som allerede finnes i lovene deres for å gjennomføre reformer til deres egne grunnlover". I disse statene ble urfolksreformen godkjent med flertall. PRD tolker de allerede eksisterende lover som at i likhet med i den føderale kongressen så må en grunnlovsendring gjøres på grunnlag av 2/3 av stemmene.
Oaxaca la frem den første "controversia constitucional" fra en stat. Jose Murat hevder at han har støtten til 418 kommuner som allerede blir styrt etter "indiansk bruk og skikk".
Den 10. august sendte rundt 100 nasjonale og internasjonale NGOer en søknad til International Labour Organization (ILO) og Spesialrapportøren i FN i forhold til Menneskerettigheter og Urfolksrettigheter (Rudolfo Stavenhagen) der de oppfordrer institusjonene om å anbefale den meksikanske regjerning om å etterfølge det ansvaret de har i forhold til internasjonale avtaler som er gjort angående urfolksrettigheter.
Den 14. august publiserte Fox urfolksloven i "El diario Ofiical de la Federacion". En forventer videre protester og demonstrasjoner de følgende ukene og månedene.
Eksplosjonen i en filial av Banken BANAMEX i Mexico den 8 august (gjennomført av Las Fuerzas Armadas Revolucionarias del Pueblo) kan være indikasjoner på at noen grupper velger voldens vei.
Spenninger i Chiapas
I mellomtiden har spenningen igjen steget i Chiapas etter at urfolksloven ble godkjent av kongressen. Den nye stagnasjonen i fredsprosessen summerer seg til andre problemer langs den sydlige grensen av Mexico (narkotikahandel, våpen og udokumenterte immigranter), som gjør det generelle klimaet i regionen ennå vanskeligere,
Anmeldelser fra indianske landsbyer som føler seg truet av militære patruljer (land og luft) har steget betraktelig. Samtidig har interne konflikter landsbyer imellom, økt.
Økonomiske og internasjonale aspekter
Den 11. Mai i Panama erklærte Millenniums konferansen for ubefolkningen deres misnøye med urfolksloven som den Mexicanske kongressen godkjente. I et communique hevdet de den var diskriminerende og at den ikke tok vare på de fundamentale kravene og behovene til den indianske befolkningen. Den samme måneden kom spesialrapportøren fra FN til Mexico. Han uttalte sterk kritikk mot rettssikkerheten generelt i Mexico.
Senere i Mai erklærte over 100 organisasjoner i det sørlige Mexico seg i mot Plan Puebla Panama (økonomisk megaprosjekt godkjent av regjerningene i Mexico, El Salvador, Costa Rica, Honduras, Guatemala, Panama, Belize og Nicaragua den 12 Juli. Florencio Salazar Adame, koordinator for prosjektet, erklærte at fremtiden ikke er avhenging av fredsprosessen i Chiapas , og at det at dialogen mellom EZLN og Regjeringen ikke bekymrer de europeiske investorene som skal sikre den økonomiske ryggraden i prosjektet. I en rapport publisert i juni av Public Citizen (USA) rapporteres det at minst 15 millioner bønder i Mexico har forlatt sine tradisjonelle former for subsistensaktiviteter grunnet fallet på 46,2% (mellom 1993 0g 1999) i prisen på mais. Dokumentet legger vekt på frihetsavtalen (NAFTA) som den viktigste faktoren.. Dette fordi avtalen har ført til en 90% nedgang i subsidier til jordbruk samt en enorm økning i import av billig mais fra USA.
Urfolksreformen: Hva står på spill?
I følge menneskerettighetsenteret Miguel Agustin Pro og SERAPAZ (Service og Rådgivning for Fred) er de følgende punktene de fundamentale forskjellende mellom COCOPA lovforslaget (basert på San Andres Avtalen) og grunnlovsreformen godkjent av Kongressen, og til slutt publisert av Mexicos presidenten, Vicente Fox den 14. August dette året:
1. COCOPA lovforslaget impliserte endringer i artikkel 115, 26, 53,73, og 116. Grunnlovsreformen plasserer alt innhold i urfolksreformen i en ny artikkel. Dette gir grunn for bekymring om at artikkelen blir behandlet som et avgrenset og marginalt tema. Elimineringen av reformene til de andre artiklene minsker den grunnlovsmessige garantien for fundamentale elementer i forhold til utøvingen av autonomi
2. Den nye urfolksloven eliminerer anerkjennelsen av de indianske landsbyenes som enheter med "public rights", og definerer landsbyene som enheter av "public interest". Denne endringen gjenoppretter visjoner om at urbefolkningen begrenser seg til å være mottakere av "public politics" og ikke virkelig "subjects of rights". Som en illustrasjon definerer artikkel 2-B de komponentene av "public politics" som staten etablerer for urbefolkningen.
3. Den nye urfolksloven eliminerer anerkjennelsen av urfolkets rettigheter til land og territorium. I loven blir disse rettighetene redusert til "det området der indianerne bor". Koherent med denne begrensningen blir retten til bruk og utnyttelse av naturressursene i dette territoriet begrenset til "preferred use"".
4. Den nye urfolksloven eliminerer muligheten for assosiering/sammenslutninger av indianske kommuner. Et viktig punkt i COCOPA forslaget var nettopp anerkjennelsen av denne muligheten for regionale tilsutninger.
5. Urfolksloven underlegger retten til selvbestemmelse de sekundære lovene eller statslovene. Dette gir risiko for at retten til selvbestemmelse blir hindret av de statlige lover eksisterende i noen stater og ikke i andre.
Teksten er basert på informasjon fra SIPAZ (Servicio Internacional para la Paz) Rapport nr. 3 , august